"Dypdykk Barnevern"

Verdighetsgaranti i barnevernet. For barna og for foreldrene.

original_1478639777_5125203

Barnevernutvalget ble satt ned tidlig høsten 2016 av Stavanger Arbeiderparti med følgende mandat:

«Det har vært mye fokus på barnevernstjenesten det siste året og flere urovekkende historier har kommet frem i offentligheten. Det viser seg at barnevernsbarn og foreldrene deres er del av et system som tilsynelatende ikke ivaretar deres interesser på en god nok måte. Stavanger Arbeiderparti ønsker en grundig gjennomgang av hele prosessen og barnevernutvalget skal utfra denne gjennomgangen formulere konkrete forslag til forbedringstiltak.»

Stavanger Arbeiderparti nedsetter en hurtigarbeidende komité som skal identifisere konkrete tiltak under følgende områder;

- Hvilke interesser skal barnevernet ivareta?

- Hvordan skal vi styrke barnevernet?

- Hvordan skal vi styrke det tverrfaglige samarbeidet i prosessen fra en bekymringsmelding blir sendt til barnevernet er inne i saken?

Gruppens medlemmer:

Sahfana Mubarak Ali (leder), Anna Marie Teilgård, Solveig Nessa, Birgit Hegge, Kari Nessa Nordtun, Marianne Aarre, Arne Rønneberg, Linda S. Krüger og Gro H. B. Blom.

Gruppens anbefalinger

Vi mener de viktigste satsningsområdene er; barnet skal bli hørt, forebygging og kompetanse. Under hvert av disse områdene har vi utformet konkrete tiltak og anbefalinger. Gruppen har jobbet tett og intensivt sammen med ansatte i barnevernet, representanter fra rettsvesenet, barnevernsbarn og foreldre i systemet. På bakgrunn av dette samarbeidet har vi formulert følgende forbedringstiltak:

1. Barnet skal bli hørt

• Barn må bli hørt. Derfor vil vi bedre barnets medvirkning ved valg av tiltak.

• Ungdom over 16 år må ha rett til å bestemme selv om de vil fortsette å bo hjemme hvis det ikke er alkohol, rus eller psykisk og fysisk vold i hjemmet.

• Hvis barn må flyttes mot sin egen vilje, må det tilstrebes at det blir anvendt minst mulig politimyndighet.

• Ved første kontakt mellom barnevernet og familien avgjør man i fellesskap hvor første møte skal avholdes - hos barnevernet eller hjemme hos familien. I denne fasen må man alltid vurdere om familievernkontoret skal kobles inn i saken.

• Både barn og foreldre skal ved første kontakt informeres om mulighet til å ta med en trygghetsperson til møter med barnevernstjenesten som ivaretar deres interesser.

• Det utarbeides en kulepunktplan for oppfølging av hele familien. Denne planen skal inneholde en oversikt over rettigheter, som for eksempel hvilke konkrete hjelpetiltak i hjemmet som skal utprøves, og rett til innsyn i sakens dokumenter.

• Etter alle gjennomførte møter må alle møtedeltakere lese gjennom referatet og signere for at referatet skal være gyldig.

• Advokat bør engasjeres tidlig av/for foreldrene og barnet for å bedre kommunikasjon mellom foreldre, barn og barnevern.

• Man bør i større grad arbeide for å engasjere fosterfamilie i nærmiljøet til barnet. Det vises i den forbindelse til den såkalte «Horten-modellen».

• Det må utarbeides en fullstendig strategi for hvordan barnet og foreldrene følges opp etter at omsorgsovertakelse har funnet sted. Foreldrenes rett på veiledningstiltak etter vedtak om omsorgsvedtakelse må styrkes.

• Tilstrebe at barn blir plassert i fosterhjem sammen med sine søsken. I de tilfeller det ikke lar seg gjøre, skal det gis mulighet for regelmessig samvær mellom søsknene.

2. Forebygging

• Tilbud om kursing i foreldrerollen på helsestasjon til alle nybakte foreldre og alle foreldre som har flyktningstatus som bosettes i Stavanger for å bevisstgjøre dem i foreldrerollen, eks. Circle of security (COS) og International Child Development Program (ICDP).

• Informere på foreldremøter til 7. klasse i barneskolen om tilbud kursing i foreldresenter for å styrke dem i foreldrerollen.

• Familier bør få tilbud om miljøtjeneste/praktisk hjelp fra kommunen dersom det i en periode er behov for bistand i hjemmet til daglige gjøremål.

• Opprette helsesøsterstillinger slik at alle barne- og ungdomsskoler har sin egen helsesøster.

• Opprette kommunalt/interkommunalt kompetanseteam for barn med bekymringsfull eller krenkende seksuell atferd.

• Fattigdomsbekjempelse i samarbeid med NAV og barnevernet. Det bør vurderes å forenkle muligheten for å få tilbud om aktivitetskort, adgangskort til idrettsanlegg og utstyr til fritidsaktiviteter. Det bør opprettes en personlig ombud/familiekoordinator som samarbeider med barnevernet for å forenkle tilgang til midler og tiltak.

3. Kompetanse

• Nyutdannede ansatte i barnevernet skal ha gjennomført traineeperiode på minimum 6 måneder før de kan arbeide med undersøkelsessaker alene.

• Det bør rekrutteres menn og flere med innvandrerbakgrunn i barnevernstjenesten.

• Forenkle sakspapirene slik at de blir enklere å forstå for barn.

• Styrke digitaliseringen i barnevernet for å spare tid og ressurser.

• Andre yrkesgrupper (vernepleier, helsesøstre, psykologer, jurister, lærere, barnehagelærere, musikk/kunstterapeuter) bør ansettes i barnevernet. Dette for å bedre tverrfagligheten i barnevernstjenesten og styrke kvaliteten på tiltakene.

• Det bør tilstrebes å engasjere sakkyndig i alle saker der kommunen vurderer å overta omsorgen for barnet.

• Legge til rette for kompetanseheving av ansatte ved nye problemstillinger som avdekkes innenfor barnevernsområdet, eksempelvis økende konfliktnivå mellom foreldre i barnefordelingssaker, enslige mindreårige og barn med bekymringsfull eller krenkende seksuell atferd. I tillegg er det viktig å legge til rette for kompetanseheving av ansatte i arbeidet med familier som har flerkulturell bakgrunn.

• Det opprettes et tverrfaglig kriseteam for foreldre i tilfeller hvor det fattes vedtak om omsorgsovertakelse. Kriseteamet samarbeider tett med familievernkontoret, relevante fagpersoner i kommunen, trygghetsperson og barnevernet hvor det er formålstjenlig.

• Kriseteamet lager en oppfølgingsplan for foreldrene i den akutte fasen.

• Det må legges til rette for bedre samhandling og dialog mellom avdelingene i barnevernet.

• Kommunen må etterspørre bedre kvalitet på tolketjenester, og tilstrebe oppmøtetolk. Dette er viktig for å ivareta rettsikkerheten hos foreldre med minoritetsbakgrunn.

• Kommunen bør i større grad overta oppgaven med å rekruttere og drifte fosterhjem.

• Nemndsleder i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker bør oppnevnes på åremål.



For spørsmål knyttet til dette, vennligst kontakt Sahfana M. Ali på epost sahfana_a@hotmail.com